Fuglebevegelser til Norge med risiko for innføring av fugleinfluensa. Med fokus på måker og gjess

Molværsmyr, S., Follestad, A. & Helberg, M. 2020. Fuglebevegelser til Norge med risiko for innføring av fugleinfluensa. Med fokus på måker og gjess. NINA Rapport 1935. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med et fugleinfluensautbrudd i Kontinental-Europa høsten 2020 har denne rappor...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Published in:NINA Rapport 2020
Main Authors: Molværsmyr, Sindre, Follestad, Arne, Helberg, Morten
Format: Report
Language:Norwegian
Subjects:
Avian flu
barnacle goose
bean goose
bird migration
bird ringing
color ringing
fargemerking
Fugleinfluensa
fugletrekk
great black-backed gull
greater white-fronted goose
greylag goose
grågås
gråmåke
halsring
herring gull
hvitkinngås
neck bands
ringmerking
smittespredning
spread of infection
svartbak
tundragås
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Molværsmyr, S., Follestad, A. & Helberg, M. 2020. Fuglebevegelser til Norge med risiko for innføring av fugleinfluensa. Med fokus på måker og gjess. NINA Rapport 1935. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med et fugleinfluensautbrudd i Kontinental-Europa høsten 2020 har denne rapporten blitt sammenstilt på oppdrag fra Veterinærinstituttet. Rapporten beskriver trekkbevegelser hos en rekke fuglearter som kommer til Norge fra Kontinental-Europa i perioden september til februar. Primært ligger fokuset på måker og gjess, siden det finnes store mengder data på disse artsgruppene. For å belyse dette har vi analysert både ringmerkingsdata og observasjonsdata fra hele Nord-Europa. Bevegelser til Norge i vintersesongen er relativt vanlig hos gråmåker (Larus argentatus) og svartbak (Larus marinus). Rundt 5 % av svartbakene og 0,5 % av gråmåkene som er på kysten av Sør-Norge på vinteren har vært i land sør for oss tidligere den samme vintersesongen. Det er stor variasjon i hvor mange fugler som beveger seg mellom kontinentet og Norge mellom år, og vårtrekket begynner for noen individer allerede i januar. Svartbakene kan komme fra hele over-vintringsområdet hele høsten og vinteren, mens gråmåkene som overvintrer i Nederland primært ikke kommer til Norge før vårtrekket starter i januar/februar. Flere gråmåker gjør derimot hyppige bevegelser mellom Sørlandet og Danmark hele høsten. Vi har ikke dyptgående kunnskap om arealbruk verken i Norge eller utlandet for noen av artene, noe som gjør vurdering av risiko for direkte smitteoverføring til fjørfebesetninger vanskelig. Det vil foreligge risiko for smitteoverføring til norske villfugler dersom smittede fugler klarer krysse Skagerak. For gjessene er slike trekkbevegelser på vinteren mindre kjent. Vi vet at det hos både kortnebbgås (Anser brachyrhynchus), grågås (Anser anser) og tundragås (Anser albifrons) forekommer bevegelser fra de normale overvintringsområdene i Nederland, Tyskland og Danmark til primært Jæren og Lista i løpet av vintersesongen. Vi har ikke fått tilgang til nok data i løpet av arbeidet med denne rapporten til å kunne kvantifisere hvor vanlig slike bevegelser er. Det er også for gjessene store svingninger i hvor mange som oppholder seg i Norge på vinteren, og det virker å komme flere individer til Norge i milde vintre. Av andre arter utmerker vannrikse (Rallus aquaticus) seg som en potensiell vektor for spredning av smitte til Norge, da en viss del av hekkebestanden fra Baltikum som overvintr