Regional analyse for Glåmdal 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Glåmdal har færre innbyggere i 2014 enn de hadde i 2000. Det var befolkningsnedgang fram til 2007. Etter det har det blitt litt befolkningsvekst, men veksten har vært ganske svak. På samme tid har befolkningen i Norge økt med over 14 prosent. Glåmdal har spesielt stort fødselsunderskudd, og det er h...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Authors: Vareide, Knut, Nygaard, Marit Owren
Format: Article
Language:Norwegian
Subjects:
attraktivitet
innovasjon
næringsanalyser
næringsliv
næringsutvikling
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Glåmdal har færre innbyggere i 2014 enn de hadde i 2000. Det var befolkningsnedgang fram til 2007. Etter det har det blitt litt befolkningsvekst, men veksten har vært ganske svak. På samme tid har befolkningen i Norge økt med over 14 prosent. Glåmdal har spesielt stort fødselsunderskudd, og det er hovedårsaken til den svake befolkningsutviklingen. Det har også vært lavere innvandring til Glåmdal enn i resten av landet. Over tid har Glåmdal omtrent balanse i flyttingen til og fra andre norske regioner. Det har også vært nedgang i antall arbeidsplasser i Glåmdal fra 2000 til i dag. Det er spesielt arbeidsplass-utviklingen i næringslivet som har sviktet. Næringslivet i Glåmdal har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser fra 2008. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Basisnæringene i Glåmdal har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Nedgangen siden 2000 tilsvarer 31 prosent av arbeidsplassene. Det er først og fremst industrien og landbruk som har hatt nedgang. Antall arbeidsplasser i industrien i Glåmdal er nesten halvert siden 2000. En del av nedgangen i basisnæringene i Glåmdal skyldes at de har hatt mange arbeidsplasser i bedrifter i bransjer med nedgang, og få arbeidsplasser i vekstbransjer. Denne uheldige bransjestrukturen forklarer en del av den svake utviklingen, men ikke hele nedgangen. Glåmdal har hatt en unormalt sterk nedgang også når vi korrigerer for bransjestrukturen. Det tolker vi som at Glåmdal ikke har vært attraktive for basisnæringer. Attraktiviteten for basisnæringer var spesielt svak fram til 2011. I de siste årene har Glåmdal hatt en mer normal utvikling i basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse per