Omstreiferuvæsenet: Politiets og domstolenes behandling av tatere og sigøynere 1900-1960

Tatere og sigøynere ble ikke nødvendigvis forskjellsbehandlet på et kollektivt plan i det norske politi- og domstolsapparatet. Det er en av konklusjonene til historiker Chalak Kaveh i hans ferske avhandling om temaet. Til tross for negative holdninger som hersket overfor gruppene, mener Kaveh at hån...

Full description

Saved in:
Bibliographic Details
Main Author: Kaveh, Chalak
Format: Dissertation
Language:nor
Online Access:Request full text
Tags: Add Tag
No Tags, Be the first to tag this record!
Description
Summary:Tatere og sigøynere ble ikke nødvendigvis forskjellsbehandlet på et kollektivt plan i det norske politi- og domstolsapparatet. Det er en av konklusjonene til historiker Chalak Kaveh i hans ferske avhandling om temaet. Til tross for negative holdninger som hersket overfor gruppene, mener Kaveh at håndhevingen av lovene må ses i lys av praktiseringen av dem og ikke bare ut fra lovenes ordlyd eller lovgivernes intensjoner med dem. Selv om både lovene og lovgivernes hensikter kunne være nokså radikale, var praktiseringen av lovene en helt annen sak. Kaveh har studert taternes og sigøynernes møte med politi- og domstolsapparatet med utgangspunkt i praktiseringen av visse bestemmelser i løsgjengerloven, handelsloven, dyrevernloven og fremmedloven. Funnene til Kaveh er noe overraskende sett i forhold til tidligere antakelser om hvordan disse lovene rammet taterne og sigøynerne. Gruppenes levesett ble riktignok nedvurdert hos lovgiverne, politiet og domstolene, og dette kunne åpne for en vilkårlig behandling på individnivå. I sigøynernes tilfelle resulterte dessuten fremmedlovens praktisering etter hvert i en avvisnings- og utvisningslinje på et kollektivt plan. Prinsippet om at sigøynere var uvelkomne i Norge ble etablert allerede i 1915, og ikke i 1927 som hittil har vært antatt. Uavhengig av lovpraktiseringen mente mange blant lovgiverne og politiet at sigøynere og tatere utgjorde et onde og en plage, ja de utgjorde et uvesen, nemlig det såkalte omstreiferuvesenet.